TearbmaohcanDuogášGrammatihkkaTeknihkka dieđutDivvun
 

Kasus

NOMEN kalles alle substantiv, adjektiv, tallord og pronomen. Nomen bøyes i kasus og tall.

kasus er en bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen: personlige, påpekende og spørrende og tall.

  • det finnes 8 kasus i sørsamisk som bøyes i entall og flertall i 1, 2, 3, 4 og opp til 5 stavelser.
  • ord med 4 stavelser bøyes som i 2 stavelser (likestavelsesord) og ord på fem stavelser bøyes som 3 stavelser (ulikestavelsesord).
  • substantiv som i nominativ entall består av eller ender på en takt med to stavelser kan som stammevokal ha en lang vokal:
    1. -ie som i guelie
    2. -a som i maana,
    3. -oe som i aaltoe eller en kort
    4. -e som i niejt-e:

KASUS

Tostavelsestammer § 102 entall flertall
nominativ, nom. § 30
er nevneformen, forteller eller spør om hvem eller hva noen eller noe er eller var, har endelse på -h i flertall.
  1. guelie
  2. maana
  3. aaltoe
  4. nïejte
  1. guelieh
  2. maanah
  3. aaltoeh
  4. nïejth
akkusativ, akk. §§ 38 39
er objektsformen, uttrykk for den eller det som handlingen eller forholdet frembringer, virker på eller på annen måte gjelder, har endelse på -m i entall og -ide, -jde i flertall. I stammer på -oe vokalforenkling til -o i flertall. I stammer på -e bortfaller andre stavelse vokal i flertall.
  1. gueliem
  2. maanam
  3. aaltoem
  4. nïejtem
  1. guelide
  2. maanide
  3. aaltojde
  4. nïejth
genitiv, gen. § 33
er formen på tilhørighet eller eieform, den/det som subjektet tilhører, har endelse på -n i entall og -j , -i, i flertall.
  1. guelien
  2. maanan
  3. aaltoen
  4. nïejten
  1. gueliej
  2. maanaj
  3. aaltoej
  4. nïejti
illativ, ill. § 34
er bestemmelse, den/ det som subjektet er bestemt for eller tilfaller, bevegelse til, inn i noe, har endelse på -(a)n, -se, i entall og -ide, jde i flertall. Stammer på -ie får i illativ entall omlyd i første stavelse og vokalforenkling i andre stavelse til -a. Stammer på -a vokalskifte til -e i entall, stammer på -oe til -o i entall og flertall. Stammer på -ie/-a/-e får i andre stavelse flertall vokalskifte til -i.
  1. gualan
  2. maanese
  3. aaltose
  4. nïejtese
  1. guelide
  2. maanide
  3. aaltojde
  4. nïejtide
inessiv, iness. § 35
er lokalisering, tilstand, stedet der subjektet er eller var, har endelse på -sne i entall og -ine, jne i flertall. Stammer på -ie/-a får vokalskifte i andre stavelse til -e i entall, stammer på -oe til -o i entall og flertall. Stammer på -ie/-a/-e får i andre stavelse flertall vokalskifte til -i.
  1. guelesne
  2. maanesne
  3. aaltosne
  4. nïejtesne
  1. gueline
  2. maanine
  3. aaltojne
  4. nïejtine
elativ, elat. § 36
opphav, stedet som subjektet kommer eller skriver seg fra eller stoffet som subjektet er laget av, har endelse på -ste i entall og -jste i flertall. Stammer på -ie/-a får i andre stavelse vokalskifte til -e i entall, stammer på -oe til -o i entall og flertall. Stammer på -ie/-a får vokalskifte i andre stavelse til -e i entall, stammer på -oe til -o i entall og flertall. Stammer på -ie/-a/-e får i andre stavelse flertall vokalskifte til -i.
  1. gueleste
  2. maaneste
  3. aaltoste
  4. nïejteste
  1. guelijste
  2. maanijste
  3. aaltojste
  4. nïejtijste
komitativ, komit. § 37
forbindelse (ledsagelse), den/det/de som subjektet er eller var forbundet med, har endelse på -ine i entall og -j, -i + gujmie i flertall.
  1. gueline
  2. maanine
  3. aaltojne
  4. nïejtine
  1. gueliejgujmie
  2. maanajgujmie
  3. aaltoejgujmie
  4. nïejtigujmie
essiv, ess. § 31,
midlertidlig rolle og forandring, har endelse på -ine, -jne i både entall og flertall. Stammer på -oe får vokalskifte i andre stavelse til -o
  1. gueline
  2. maanine
  3. aaltojne
  4. nïejtine